Tallene som mangler

– Når man kaster seg over et statsbudsjett er det tall man leter etter. Tall som har blitt mindre og tall som har blitt større. Men det mest påfallende med årets budsjett er alle tallene som ikke er der: Miljø- og klimatiltakene vi desperat trenger dersom vi skal ha sjangs for å hindre katastrofale klimaendringer og tap av biologisk mangfold, sier nestleder i Rødt, Marie Sneve Martinussen.

Det mest påfallende med årets budsjett er alle tallene som ikke er der

Regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder ingen store miljø- og klimasatsninger, derimot kuttes flere viktige poster, som penger til skogvern og truede arter. Veiutbygging prioriteres over jernbane, og flere viktige grønne infrastrukturprosjekter ligger an til å bli forsinket på grunn av manglende budsjettmidler.

Langt unna lavutslipp

– Tallene som ble lagt fram i dag viser at CO2-utslippene i 2016 lå 3 % over 1990-nivå og reduksjonen siste år har vært beskjedne ett prosentpoeng. Dette viser med all tydelighet hvor lang vei vi har å gå for å bli et lavutslippssamfunn. Da tåler vi ikke nok et tapt år i klimapolitikken, sier Sneve Martinussen.

At regjeringen oppgir kvotekjøp i utlandet som sitt viktigste klimatiiltak mener hun ikke er nok.

– Selv medregnet kvotekjøp ligger vi alt for langt unna målene våre. Norsk klimapolitikk har alt for lenge vært basert på talltriksing og avlat, som har gjort at vi stadig forskyver de store samfunnsendringene vi blir nødt til å gjøre her hjemme. Med så store utslippskutt som trengs globalt de neste tiårene kan ingen land kjøpe seg unna ansvaret, da gjør vi oss selv en bjørnetjeneste ved å utsette omstillingen slik vi gjør i dag.

Grønn industri

Rødt etterlyser en kraftig satsning på grønn industriutvikling. Det trengs en aktiv næringspolitikk som bygger opp industri knyttet til de fornybare naturressursene, og den kompetansen som både arbeidsfolk og forskningsmiljøer sitter på.

– Istedenfor for en grønn industripolitikk viderefører regjeringen alle økonomiske støtteordninger knyttet til petroleumsindustrien. Refusjonsordningen for letevirksomhet vil koste rundt 10 mrd kroner, mens gunstige avskrivningsregler og investeringsfradrag er beregnet til å utgjøre 11 mrd kroner i 2018. Tilsammen er dette svært mye penger som kunne vært brukt på en aktiv grønn næringspolitikk for å sikre verdiskaping og produksjon i Norge, sier Sneve Martinussen.

På listen over tiltak Rødt har foreslått finner man omfattende oppgradering av vannkraftverkene, pilotprosjekter for havvind, forsknings- og investeringsstøtte og stabile kraftkontrakter til den kraftkrevende industrien.

Hvem skal si ifra at det ikke går bra med naturen hvis det ikke er noen som passer på den?

– I tillegg til at miljø- og klimapolitikken er totalt fraværende, er det veldig alvorlig at de som skal passe på, på vegne av naturen og framtida, får kraftige kutt. Både miljøorganisasjoner, miljøforvaltning, tilsyn og forskning på miljøfeltet blir kuttet gjennom bla det såkalte «effektiviseringskuttet» som offentlige institusjoner har vært utsatt for i fire år allerede. Hvem skal si ifra at det ikke går bra med naturen hvis det ikke er noen som passer på den, spør Martinussen avslutningsvis.